Jeg var klar for å få gjort unna litt julehandel
og hadde lagt inn en liten morgenkaffe før jeg skulle gå i gang
Endelig fikk jeg tatt meg en kaffekopp på Café le Frère
nederst i søndre gate, der man går inn til Brattørveita
(Bodde bare noen meter inn i den veita her for (ganske) mange år siden. Sentralt kan man si!)
Jeg jobbet som barista (og bartender) for (ganske) mange år siden i byen her på flere steder
(trolig nok på samme tid som jeg bodde i Brattørveita og i Fjordgata)
Og på et arbeidssted hadde jeg bl.a en fransk kollega som hadde det nydelige navnet Jean Michel
Så hver gang jeg har gått forbi Café le Frère har på hjørnet har jeg tenkt på han
Det var nesten så jeg hadde forventet å finne han bak disken her med sin franske aksent
og morsomme latter. Men neida det gjorde jeg selvfølgelig ikke...
Opplevelsen ble ikke helt som forventet, selv om det var lite folk der var det rotete og bråkete
Og kaffen var dessverre ikke bedre enn helt OK
Musikken derimot (som er noe av det mest essensielle i mitt liv) ødela hele stemningen
Det ble altfor mye for meg på morgenkvisten
Jeg hadde sett for meg noe rolig fransk jazz, kanskje Edith Piaf el?
Men akkurat da jeg fikk satt meg ned og skulle nyte avisen og utsikten ved vinduet
ble det fullt trøkk (her snakker vi høy lyd) fra The Doors, og Break On Through to The Other Side
Okey....?!
Det ble helt feil for meg klokken 08:50 på morgenkvisten...
Så jeg dro derfra rimelig kjapt...
Heldigvis ventet den beste cappuccinoen og den beste utsikten på meg, på Nordre
Der jeg fikk nyte stillheten i fred og ro ♥ akkurat som jeg hadde ønsket for denne morgenen
