Hverdag

Hverdag

Når en morgengretten unge
Slår seg vrang og rekker tunge
Og nekter å ta klær og støvler på
Når melkeglasset veltes
og geitosten eltes
mellom fingre som er klønete og små

Så husk da at denne dagen
må du ta vare på
den forsvinner mellom fingrene dine nå
En gang vil du savne slitet
Da er det for sent å vite
det er du som gjør din dag
og tinning grå

Du er kysten som de en gang seiler fra
Si meg hvem er stor og liten da?
Når fremtidshavet ligger som et speil
så blås din medvind inn i deres seil

Når skrikinga og skrålet
blir mer enn du kan tåle
Og du kjefter på en glede og en lek
Når du har glemt å leve
Midt i hverdagen og strevet
Og tålmodigheten din har satt sin strek

Så husk at denne dag må du ta vare på
Når lørdagen blir til søndag
Du ber en stille bønn da
om at ungene ikke våkner klokka fem
men vårherre kan ikke love
at du skal kunne sove
når en liten kommer inn med morgenklem
Så husk at denne dag må du ta vare på
den forsvinner mellom fingrene dine nå
En gang vil du savne slitet
Da er det for sent å vite
Det er du som gjør din dag
og tinning grå

Du er kysten som de en gang seiler fra
si meg hvem er stor og liten da?
Når fremtidshavet ligger som et speil
så blås din medvind i deres seil