Flyte med som en helt vanlig Londoner

Jeg var på tuben kl 8 i går morrest
Mannen dro på jobb allerede kl 05.10
og jeg fikk ikke sove etterpå...

Så da var det bare å stå opp da, jeg var jo i London!
Ingen tid å kaste bort på å ligge der å vri seg i sengen...

Det var stappfullt av folk som skulle på jobb og skole
og masse små barn i sine fine(?) skoleuniformer

Det var bare å stålsette seg på det som ventet
og komme seg ombord...

Jeg tenkte når vi stod der presset sammen som sild i tønne 

at hvordan orker de dette hver eneste dag?
Alle disse folkene så tett innpå seg?

Men de er vel godt vant til dette livet og en helt vanlig dag  

inkluderer nok mange reiser med tuben

Jeg så meg rundt å registrerte at de fleste
tittet ned på en eller annen skjerm
Mobil, ipad eller stod med musikk på øret
Eller leste i morgenavisen...

Lurt, det burde jeg også gjort mtp min klaustrofobi
Laget min egen lille private sfære i folkemengden
for jeg kjenner at nå er det like før panikken tar meg

Jeg skal egentlig gå av på neste stasjon
men hopper ut straks dørene har åpnet seg
Gud, for en lettelse å komme seg ut og opp i frisk luft

Nei, jeg fikk heller ta bena fatt igjen
Selv om de verker etter gårsdagens treningsøkt

La inn en liten kaffepause på Oxford street
Her var det herlig å sitte, og bare kjenne på den
travle Londonpulsen som pulserte forbi

Jeg nøt dagens første kopp med kaffe
Som var god, kruttsterk og glovarm ♥

Jeg skulle straks hoppe inn i pulsen igjen
og flyte med som en helt vanlig Londoner

til Hamleys for å kjøpe spinnere til guttene mine...

 Og det slo meg at storby er egentlig veldig fint
Her finnes folk i alle fasonger, varianter og farger
Her kan man være den man er (eller har lyst til å være?)
uten at man skiller seg ut. Det er rom for alle ♥