Alle disse menneskene som kommer og går

I går morges tok jeg toget til Skansen
En liten gammel stasjon (åpnet i 1893) i Ila bare et minutts reise
etter passering av Trondheim Sentralstasjon

Her hoppet jeg av for å gjøre litt research til boken min
Jeg skriver jo på noe hele tiden og målet mitt i år
er å gjøre meg ferdig med ett prosjekt!
Ett manus, og la de andre ligge til jeg kan legge dette bak meg

Anyway, jeg liker så godt å ta tog
Bare sitte i fred og ro alene. Alene med tankene mine
Jeg er avhengig av alenetid, og føler meg aldri ensom når jeg er alene
Jeg kan derimot føle meg ensom når jeg er sammen med andre

Det var en servitør på en restaurant i fjor som syntes så synd på meg
som satt der å spiste middag helt alene
Synd på meg? Jeg storkoste meg jeg!
Jeg kan fint gå på kino alene også jeg, selv om det hører med til sjeldenhetene
Det er stort sett alltid noen som ønsker å være med

Vel, på toget så lar jeg bare tankene vandre
Eller som jeg ofte gjør: skriver
Ja, for inspirasjonen den kommer i lange baner
Jeg blir så inspirert av omgivelsene og menneskene jeg ser
Alle disse menneskene som kommer og går
Jeg blir så nysgjerrig på dem
Hvor skal du? Hva tenker du på? Er du lykkelig? Hvem er du? 

Alle har sin helt unike historie og jeg skulle gjerne hørt dem alle
Jeg syns det er trist å tenke på alle de historiene som aldri blir fortalt
og som dessverre bare dør med deg

Vel, det ble mye gåing i Ila, Mellomila, Ilsvikøra, Skansen
en tur ut mot Trondheimsfjorden og ned Hospitalsløkkan
(der jeg har vært så heldig å bodd i nr 18) og videre ned Dronningensgate

Bena verket så første stopp ble på Bristol Conditori
der jeg måtte sette meg ned for dagens første kaffekopp
Har skrevet litt om Bristol Conditori før, og jeg syns det er så god energi der

Hadde i utgangspunktet ikke planlagt så mye gåing
Så mine knehøye sorte støvletter burde i grunn ha vært byttet ut med noen lette joggesko
Men jeg skulle kombinere litt gåing med bytur, og jeg orket ikke gå å fryse på bena
Istedet ble det mye gåing og litt bytur, og meget slitne vonde ben

Kl 18:30, 9t etter at jeg kom til byen satt jeg på toget hjem igjen
Mørkt ute, og det slo meg at alle husene vi kjørte forbi så ut som store dukkehus
med sine firkantede stuevinduer vendt ut mot verden
Litt snodig opplevelse når toget stopper utenfor svære boligkompleks
der du som togpassasjer ser rett inn i andres stuer og liv...
Der alle stuene er helt like, men likevel totalt forskjellige
En familie spiser en sen middag, et ungt par leker med barnet sitt,
en stue er mørklagt, mens en ensom mann sitter å ser på TV osv
Og her sitter vi i et tog rett utenfor og "glaner" (litt ufrivillig) inn...

To nye romaner fikk bli med meg hjem fra trønderstaden
Gleder meg til å ta fatt på dem så snart jeg får lest ferdig Alltid tilgivelse
som jeg sparer og sparer på.... ♥


.......forresten Happy Valentine's Day!