Et par ganger i året så stenger jeg denne bloggen, fordi jeg ikke har tid til å være her
Jeg føler at jeg må på en måte være hjemme når jeg tar i mot besøk
Når bloggen har vært åpen og jeg ikke har hatt tid til å være her,
føler jeg at jeg har invitert noen hjem til meg, uten at jeg er hjemme
At døra står åpen, og at det er bare å komme inn...
Men så får jeg meldinger av lesere som skulle hatt oppskriften min på det ene eller det andre
Eller som bare savner meg og bloggingen min.
Så da åpner jeg døra igjen, kanskje bare på gløtt, eller helt opp
og ønsker alle velkommen inn igjen...for en stund.
Helt til neste gang jeg føler at jeg må lukke og låse døra igjen
Beklager dette. Kanskje det hjelper å rydde litt her, vi får se
Her er det lite å skrive om i "disse tider", som det ikke er lov å si
Men hva skal man si da? I denne stund?
Jeg lengter (som alle andre tenker jeg) tilbake til "normale tilstander"
Og ikke minst til å reise igjen. GUD som jeg savner å reise!
Jeg drømmer meg bort til ulike destinasjoner rett som det er
Booker t.o.m hoteller (med gratis avbestilling så klart)
- og jeg gleder meg stort over at vi er i den første vårmåneden
Gleder meg til solen titter frem, og til å kjenne varmen av den ♥
Hei! Ser du leser Vinhøna, takk for det!
SvarSlett